Mandat for Straffelovrådet – oppdrag knyttet til innsats mot gjengkriminalitet
1. Bakgrunn
Straffbare handlinger begått av personer med tilknytning til gjengmiljøer og kriminelle organisasjoner representerer en betydelig kriminalitetsutfordring. Gjennom vold, trusler og annen kriminalitet bidrar disse miljøene til å skape utrygghet i befolkningen. Den negative utviklingen i gjengmiljøene på det sentrale Østlandsområdet reiser spørsmål om det er behov for å se på nye tiltak som kan bidra til å redusere kriminelle gjenger og organisasjoners evne til å fungere som en organisatorisk plattform for å begå kriminelle handlinger, samt forhindre nyrekruttering.
Etterforskning av straffbare handlinger begått av personer med tilknytning til gjengmiljøer, især de såkalte bakmenn, kan reise særlige faktiske, rettslige og bevismessige utfordringer. Tilsvarende utfordringer ved bekjempelse av terrorhandlinger var noe av bakgrunnen for at et særskilt straffebud om deltakelse i og rekruttering til terrororganisasjoner ble vedtatt i 2013, jf. straffeloven § 136 a.
Departementet mener at tiden nå er moden for å utrede om deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjoner som har til formål å begå annen alvorlig kriminalitet enn terrorhandlinger, også bør kriminaliseres. Det vises til at Riksadvokaten har tatt til ordet for en slik utredning, jf. brev fra Riksadvokaten 31. august 2018.
Det kan også være grunn til å se nærmere på om det er behov for lovendringer for å gjøre inndragning av utbytte fra straffbare handlinger til et sterkere kriminalpolitisk virkemiddel, særlig ved gjengkriminalitet. Utsiktene til profitt synes å være en viktig drivkraft bak gjengkriminalitet. For å kunne drive effektiv kriminalitetsbekjempelse er det derfor viktig med et funksjonelt og effektiv regelverk, som gjør inndragning praktisk mulig. Departementets generelle inntrykk basert på tilbakemeldinger fra sentrale aktører, herunder Riksadvokaten, er at de strafferettslige inndragningsreglene i alminnelighet fungerer godt, men at det kan være grunn til å vurdere om regelverket i tilstrekkelig grad er tilpasset de særlige utfordringer som gjør seg gjeldende ved inndragning av eiendeler og verdier som stammer fra kriminalitet begått av personer med tilknytning til gjengmiljøer.
2. Nærmere om oppdraget
2.1 Straffebud om deltakelse i og rekruttering til kriminelle organisasjoner
Straffelovrådet skal vurdere og legge frem forslag til et straffebud som rammer deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjoner med straff.
Det skal foretas en prinsipiell vurdering av behovet for og betenkelighetene ved en slik kriminalisering. Utredningen skal inneholde en vurdering av de konstitusjonelle og folkerettslige rammene. Videre skal Straffelovrådet ta stilling til i hvilken utstrekning kriminalisering av deltakelse i kriminelle gjenger og organisasjoner kan forsvares på bakgrunn av de kriminaliseringsprinsippene som ble lagt til grunn ved utformingen av ny straffelov, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov om straff (straffeloven) kapittel 7. Også sammenhengen mellom en slik kriminalisering og det strafferettslige skyldprinsipp må fremgå av utredningen.
Deltakelse i og rekruttering til kriminelle organisasjoner er kriminalisert i flere andre land som det er naturlig å sammenligne seg med, herunder Danmark, Finland og Tyskland. Disse landene har imidlertid valgt ulike måter å regulere dette på. Straffelovrådet skal ved vurderingen av hvilken reguleringsmodell som bør benyttes, ta hensyn til hvilken modell som mest effektiv vil kunne bidra til å bryte opp slike gjengmiljøer og forhindre nyrekruttering. Straffelovrådet skal både se hen til de ulike regletekniske løsninger som er valgt i andre land, især i de nordiske, og de erfaringer som en har gjort seg der med praktiseringen av de aktuelle reglene. Både fordelene og ulempene ved de alternative reguleringsmodellene skal fremgå av utredningen.
2.2 Inndragning
Straffelovrådet skal vurdere om det er grunn til å foreslå endringer i reglene om inndragning av straffbart utbytte.
Straffelovrådet bes særlig belyse og drøfte hvilke utfordringer som gjør seg gjeldende ved praktiseringen av inndragningsreglene når den kriminelle handlingen er begått av personer med tilknytning til kriminelle gjengmiljøer, og om gjeldende regelverk er godt nok tilpasset disse utfordringene. Blant annet bes Straffelovrådet vurdere lovendringer som gjør det vanskeligere å omgå inndragning av eiendeler som stammer fra kriminell virksomhet gjennom formelle eierkonstruksjoner.
Straffelovrådet skal særlig være oppmerksom på lovendringer som kan gjøre inndragningsreglene til et mer effektiv kriminalpolitisk virkemiddel for å bekjempe gjengkriminalitet. Samtidig står rådet fritt til å vurdere endringer som vil ha betydning for bekjempelse også av andre former for kriminalitet.
Utvalget skal i sitt arbeid gjennomgå tilsvarende regulering i de nordiske landene, og erfaringer som en har gjort seg der, især knyttet til inndragning av verdier og eiendeler som stammer fra gjengkriminalitet.
3. Avslutning
Utredningen skal bygge på en mest mulig dekkende beskrivelse av det trusselbildet som kriminelle gjenger utgjør i det norske samfunnet og de særlige utfordringer som gjør seg gjeldende ved bekjempelse av slik kriminalitet. Straffelovrådet bør vurdere å innhente en nærmere beskrivelse av dette trusselbildet som kan gjøres allment tilgjengelig.
Departementet kan supplere og presisere mandatet dersom det anses hensiktsmessig.
Straffelovrådet skal utforme lovforslaget med utgangspunkt i Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse (2000), jf. utredningsinstruksen punkt 4-1.
Straffelovrådet skal utrede og vurdere virkningene av forslaget i tråd med utredningsinstruksen.
Straffelovrådets budsjett fastsettes særskilt. Om godtgjøring gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelser i Statens personalhåndbok om godtgjøring mv. til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg, samt supplerende retningslinjer fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Om arkivordningen gjelder arkivforskrifta § 2 og utfyllende bestemmelser.
Straffelovrådet skal avgi sin utredning i form av to delrapporter til Justis- og beredskapsdepartementet. Frist for delrapport om oppdraget beskrevet i punkt 2.1 er 30. januar 2020, mens delrapport om oppdraget beskrevet i punkt 2.2 skal overleveres departementet innen 15. juni 2020.